Litteratur historie

Bloggoppgåve III 11.05.09:

Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen. Forklar også skilnadene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen. Skriv på hovudmålet ditt.

Perioden i litteraturhistorien på 1890-årene blir kalt for nyromantikken. I denne perioden var det en del av dikterte som tok oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. I realismen var det samtidsproblemene som ble tatt opp under debatt. Skrivingen var optimistisk og forfatterne hadde troen på at forandring var mulig. I naturalisten derimot var det mer pessimistisk skriving. Forfatteren skal være nøytral og sannheten snakke for seg selv. Etter noen tiår med problem orientert dikting og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Utviklingen av samfunnet og industrialiseringen var i gang.


Kjennetegn:
· interesse for mennesket.

· det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria)

- Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.

· religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante.

· dyrking av språket.

Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseintrykket.·

natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.

· større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter.

Modernismen:

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.

• Modernismen oppstår rundt 1900 og kan forklares som en reaksjon på, og en konsekvens av, den moderne samfunnsutviklingen.
• Eksperimenterer med gamle former og rammer for kunst og litteratur.

Det moderne prosjektet

• Det moderne prosjektet starter på 1700-tallet, og er en positiv tro på at utviklinga går framover innen både teknologi, politikk og vitenskap.
• Bygger på tanker og ideer til opplysningsfilosofene på den tida.
• Den industrielle revolusjonen og de store politiske revolusjonene i Frankrike og USA markerer starten på det moderne samfunnet.
• Gamle samfunnsautoriteter mister gradvis makta si. Nye tanker om personlig frihet.
• Man tror at framskrittet skal avsløre fordommer og alt som hindrer mennesket i å være fritt.
• Vitenskap og teknologi åpner nye muligheter for menneskene.
• En positiv tro på at verden går framover.
• Frihet
• Fornuft
• Framskritt

Forskjeller:

Det moderne prosjektet

• Bunden, tradisjonell form
• Setter fokus på verdier eller samfunnsproblemer for å få til en bevisstgjøring eller utvikling.
• Litteraturen tar ofte et oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangelen på frihet.

Modernismen

• Bryter ned de gamle rammene for innhold, språk og form. Eksperimenterer med sjanger.
• Tekstene forsøker å si noe om hvordan det er å leve i det moderne samfunnet. Ofte en dyster stemning, men samtidig et forsøk på å begripe tilværelsen.

Talemål i Noreg

Bloggoppgaver 20.04.09:

- Normaliser dei tre første avsnitta av ”Forteljing av Knut K. Homme”. Bruk http://www.vallemal.no/main.jsp.
- Ved hjelp av måltrekka vi har vore igjennom, skal du beskrive Valledialekten. Dette skal vere ein kort tekst. Illustrer med døme frå ”Forteljing av Knut K. Homme”

Maten æ 'kji så viktig'e fysst an æ mett'e å hèv' nóg av 'ó, men fysst an æ solten å inkji hève matbiten, då æ dèt det viktigaste i verdinn for åkkå. Nò gange mi i handelsbúó å blé åkkå mat'e ó' stappfudde hyllu, å dei fléste tenkje vel mindri på kvæ som skaffar maten, ko det krèv'e av arbeid å aire innsatsfaktóra. ¨

Maten er ikkje så viktig når man er mett og har nok av det, men når man fyrst er svolten, å ikkje har matbete då er det viktigaste i verda for dei. Nokon gonger går eg i butikken kor det finns god mat, i fulle hyller, og dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, og kva som krevjast av andre innsatsfaktorar.

Men mi sku 'kji så langt ti' bakers i tíinn førr'ell kvær laut skaffe si maten sjav'e, i allfall på bygdó. Å då va hausti avgjèrandi for den lange vetretíí. Kvendagsmaten va' brau å graut'e, graut'e å brau. Men ti' jóle laut da have nåkå sjessi, nåkå spisielt. Å då våre mange ti' heis ette jólefisk'e, dissom da inkji ha' vòre på gåttæ å fengje fisk'e då.

Men du skal ikkje så langt tilbake i tid, før ein måtte skaffe maten si sjølve. Og då var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul da har vi noko som er ekstra godt, noko spesielt. Og da var det mange som drog til fjells, etter julefiske, ettersom det ikkje hadde vore gåttæ, og det går ikkje å fange fisk då.

Jólefiskjen laut helst'e vère stór'e å rau'e, å då laut an på hågheian. Fyre jól ha' fókk tòlig gó' tíd, å da kunna vère borti nåkå dage. Búin våre kalde å dagan stutte, så an måtte klæ seg godt å dytte seg mæ tjell å fyddu ell' ruggu om néttan. Mæ eldskjíni flakka på dei timra veggjó, fudde av nomn, varte det fortålt mang' a sòge - dei lange kveldí.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og den fann du på høgfjellet. Før jul då har familien rimeleg god tid, da kunne dei vere borte i nokre dagar. Hytta var kald på dagen, som var dumt, og ein måtte kle seg godt med ullteppe og sengeteppe av skinnfellar eller sengeteppe av garn om natta. Når flammane flakka på veggene, fulle av namn, vart det forteld mange historiar til seint på kveld.


2)


I Valle kommune som ligg i Setesdal, har dei ein eiga dialekt. Dei har dette særeigne talemålet som har halde seg temmeleg uforandra fram til våre dagar. Mykje av talemålet liknar på gamalnorsken. Valle dialekten er ein vestnorsk dialekt. Den går under kategorien ”geolekt” som avheng av geografi. Kjennetekn på denne dialekten er høgtonar som brukast i Nord-Noreg og i Vest Noreg. Eksemplar på dette er ”Solten” eller ”maten”. Dei brukar også tungespiss R, eller rulle R. Det kan ein høyre på ord som ”ruggo”. Ein høyrar det tydeleg på klippet vi høyrde av teksten. Andre plassar som Nord-Noreg brukar ein Rulle-R. Når det gjeld Infinitiv endinga, E- infinitiv, som i ”Krev-e”, "Sjav`e”, stor’e” skaffe”. . I personleg pronomen ein tal, brukar dei e, eg, æ æg. Til personleg pronomen 2, brukar dei me og mi. Dei har også tjukk L, R og D.

Utsikten over Valle

Oppgåve om Adaptajon - "Mannen som elsket Yngve"

Oppgåva vår var å skrive om adaptasjon frå film til bok. Vi skulle sjå på anslaget i filmen " Mannen som elsket Yngve" og lese to tekstar frå boka til Tore Reneberg og skrive om kva som er skjedd i adaptasjonen.

Eg har ikkje skreve ein oppgåve om adaptasjon tidlegare, men eg fann ut at det gjekk bra å skrive ho lell. Eg leste fyrst teksten frå boka, og dernest så eg klipp frå filmen. Eg syntes det var morosamt å gjere noko nytt, men også krevande å få med seg alt, og vite kva som skule være med og kva som krevast i en tekst om adaptasjon. Eg skal ikkje skrive om adaptasjon i særemnet mitt, men eg skal skrive ein samenlikning mellom tre bøker, så dette var ei bra øving for meg.

Kilder:

http://img.custompublish.com/getfile.php/638020.1093.aypqpbwcdr/Mannen+som+elsket+Yngve_plakat_400x568.jpg?return=www.filmfeber.no, Bildet

Problemstilling til Særemnet

Nå som det nærmer seg innlevering, har jeg laget en problemstilling til særemnet mitt. Jeg har hatt litt problemer med å velge en problemstilling som passer til det temaet jeg leser om, ettersom bøkene ikke er i en bestemt litterær sjanger, men felles nevneren er at de berører samme tema. Temaet er kanskje det vanskeligte temaet i livet, nemlig hvordan man skal forholde seg til døden. Det jeg trenger tilbakemelding på er hvorvidt tematikk holder som analyse grunnlag, eller om det kreves en litterær periode for analysen.

Jeg har lest bøkene,

Idas dans - Gunnhild Corwin
Nåde – Linn Ullmann
Ro uten årer – Ulla Carin Lindquist

Alle tre bøkene berører livets kanskje aller vanskeligste tema, nelimlig forholdet til døden. De tre forfatterene angriper problemstillingen på tre forskjellige måter og det litterære uttrykket er vidt forskjellig. Av de tre forfatterene er det bare en ordentlig forfatter, Linn Ullmann. De to andre er henholdsvis en mor og en døende. I lys av møtet med døden, beskriver alle tre forfatterene de store spørsmålene i livet. De er innom verdighet, religion, kjærlighet og medmenneskelighet.

Min problemstilling er at jeg skal sammenligne bøkene, og sammenligne hvordan de forskjellige personene i bøkene takler situasjonene og hvordan forfatteren beskriver hvordan de ser på livet. Jeg prøver fortsatt å justere problemstillingen min.

Idag har jeg jobbet med særemnet på skolen, og jeg har også jobbet med oppgaven om adaptasjon.